Actinium

89
Ac
Gruppe
i/t
Periode
7
Blokk
f
Proton
Elektron
Nøytron
89
89
138
Generelle eigenskapar
Atomnummer
89
Atommasse
[227]
Massetal
227
Kategori
Aktinid
Farge
Sølv
Radioaktiv
Ja
Frå gresk aktis, aktinos, som tyder stråle eller bjelke
Krystallstruktur
Flatesentrert kubisk
Historie
André-Louis Debierne, ein fransk kjemikar, oppdaga aktinium i 1899.

Han skilde det frå beksblende-restar som Marie og Pierre Curie hadde lete att etter at dei hadde trekt ut radium.

Friedrich Oskar Giesel oppdaga uavhengig aktinium i 1902 som eit stoff som likna lantan.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 32, 18, 9, 2
Elektronkonfigurasjon
[Rn] 6d1 7s2
Ac
Aktinium lyser i mørket med eit bleikt blått lys
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
10,07 g/cm3
Smeltepunkt
1323,15 K | 1050 °C | 1922 °F
Kokepunkt
3471,15 K | 3198 °C | 5788,4 °F
Smeltevarme
14 kJ/mol
Fordampingsvarme
400 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,12 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
i/t
Førekomst i universet
i/t
Illustrasjon
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Illustrasjon av aktinium
CAS-nummer
7440-34-8
PubChem CID-nummer
i/t
Atom eigenskapar
Atomradius
-
Kovalent radius
215 pm
Elektronegativitet
1,1 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
5,17 eV
Molart volum
22,54 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,12 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
3
Bruksområde
Aktinium vert nytta som aktivt element i radioisotopiske termoelektriske generatorar, til dømes i romsfarty.

Den middels halveringstida til 227Ac gjer det til ein svært praktisk radioaktiv isotop i modellering av den sakte vertikale blandinga av havvatn.

225Ac vert brukt i medisin til å produsere 213Bi i ein gjenbrukbar generator eller kan nyttast åleine som middel for stråleterapi.
Aktinium er svært radioaktivt
Isotopar
Stabile isotopar
-
Ustabile isotopar
206Ac, 207Ac, 208Ac, 209Ac, 210Ac, 211Ac, 212Ac, 213Ac, 214Ac, 215Ac, 216Ac, 217Ac, 218Ac, 219Ac, 220Ac, 221Ac, 222Ac, 223Ac, 224Ac, 225Ac, 226Ac, 227Ac, 228Ac, 229Ac, 230Ac, 231Ac, 232Ac, 233Ac, 234Ac, 235Ac, 236Ac