Ytterbium

70
Yb
Gruppe
i/t
Periode
6
Blokk
f
Proton
Elektron
Nøytron
70
70
103
Generelle eigenskapar
Atomnummer
70
Atommasse
173,054
Massetal
173
Kategori
Lantanid
Farge
Sølv
Radioaktiv
Nei
Ytterbium vart oppkalla etter Ytterby, ein by i Sverige
Krystallstruktur
Flatesentrert kubisk
Historie
Ytterbium vart oppdaga av den sveitsiske kjemikaren Jean Charles Galissard de Marignac i 1878.

I 1907 skilde George Urbain ytterbia i to bestanddelar i Paris.

Ytterbiummetall vart fyrst laga i 1937 av Klemm og Bonner ved å varme opp ytterbiumklorid og kalium saman.

Ei relativt rein prøve av metallet vart berre oppnådd i 1953.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 32, 8, 2
Elektronkonfigurasjon
[Xe] 4f14 6s2
Yb
Ytterbium vert kommersielt utvunne frå monazittsand
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
6,965 g/cm3
Smeltepunkt
1097,15 K | 824 °C | 1515,2 °F
Kokepunkt
1469,15 K | 1196 °C | 2184,8 °F
Smeltevarme
7,7 kJ/mol
Fordampingsvarme
160 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,155 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,00028%
Førekomst i universet
2×10-7%
Ultrareint
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Ultrareint ytterbium
CAS-nummer
7440-64-4
PubChem CID-nummer
23992
Atom eigenskapar
Atomradius
176 pm
Kovalent radius
187 pm
Elektronegativitet
1,1 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
6,2542 eV
Molart volum
24,79 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,349 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
2, 3
Bruksområde
Ytterbium fiberlaserforsterkararar vert nytta i merking og gravering.

Ytterbiumbindingane vert òg nytta som katalysatorar i den organiske kjemiske industrien.

Ytterbium kan nyttast som dopant for å hjelpe til å betre kornraffinering, styrken og andre mekaniske eigenskapar til rustfritt stål.
Ytterbium er rekna for å vera moderat giftig
Isotopar
Stabile isotopar
168Yb, 170Yb, 171Yb, 172Yb, 173Yb, 174Yb, 176Yb
Ustabile isotopar
148Yb, 149Yb, 150Yb, 151Yb, 152Yb, 153Yb, 154Yb, 155Yb, 156Yb, 157Yb, 158Yb, 159Yb, 160Yb, 161Yb, 162Yb, 163Yb, 164Yb, 165Yb, 166Yb, 167Yb, 169Yb, 175Yb, 177Yb, 178Yb, 179Yb, 180Yb, 181Yb