Terbium

65
Tb
Gruppe
i/t
Periode
6
Blokk
f
Proton
Elektron
Nøytron
65
65
94
Generelle eigenskapar
Atomnummer
65
Atommasse
158,92535
Massetal
159
Kategori
Lantanid
Farge
Sølv
Radioaktiv
Nei
Terbium vart oppkalla etter Ytterby, ein by i Sverige
Krystallstruktur
Enkel heksagonal
Historie
Terbium vart oppdaga i 1843 av den svenske kjemikaren Carl Gustaf Mosander, som påviste det som ei ureining i yttria.

Med ammoniakk felte han ut fraksjonar av ulik basitet frå yttria.

I desse fraksjonane fann han at fraksjonen som i hovudsak var fargelaus i løysing, men gav eit brunfarva oksid, var terbium.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 27, 8, 2
Elektronkonfigurasjon
[Xe] 4f9 6s2
Tb
Terbium er mjukt nok til å skjerast med ein kniv
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
8,229 g/cm3
Smeltepunkt
1629,15 K | 1356 °C | 2472,8 °F
Kokepunkt
3503,15 K | 3230 °C | 5846 °F
Smeltevarme
10,8 kJ/mol
Fordampingsvarme
295 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,182 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,000093%
Førekomst i universet
5×10-8%
Reint
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Reint terbium
CAS-nummer
7440-27-9
PubChem CID-nummer
23958
Atom eigenskapar
Atomradius
177 pm
Kovalent radius
194 pm
Elektronegativitet
1,2 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
5,8638 eV
Molart volum
19,20 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,111 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
1, 3, 4
Bruksområde
Terbium vert nytta i legeringar og i produksjon av elektroniske utstyr.

Det vert òg nytta som dopant for materiale i krinsar i fast tilstand og optiske fibrar.

Terbiumoksid er i lysstoffrøyr og TV-røyr.

Den strålande fluorescensen gjer at terbium kan nyttast som sonde i biokjemi.
Terbium er rekna for å vera moderat giftig
Isotopar
Stabile isotopar
159Tb
Ustabile isotopar
136Tb, 137Tb, 138Tb, 139Tb, 140Tb, 141Tb, 142Tb, 143Tb, 144Tb, 145Tb, 146Tb, 147Tb, 148Tb, 149Tb, 150Tb, 151Tb, 152Tb, 153Tb, 154Tb, 155Tb, 156Tb, 157Tb, 158Tb, 160Tb, 161Tb, 162Tb, 163Tb, 164Tb, 165Tb, 166Tb, 167Tb, 168Tb, 169Tb, 170Tb, 171Tb