Europium

63
Eu
Gruppe
i/t
Periode
6
Blokk
f
Proton
Elektron
Nøytron
63
63
89
Generelle eigenskapar
Atomnummer
63
Atommasse
151,964
Massetal
152
Kategori
Lantanid
Farge
Sølv
Radioaktiv
Nei
Europium vart oppkalla etter Europa
Krystallstruktur
Romsentrert kubisk
Historie
Europium vart fyrst funne av Paul Émile Lecoq de Boisbaudran i 1890.

I 1896 identifiserte den franske kjemikaren Eugène-Antole Demarçay spektroskopiske liner i 'samarium' forårsaka av europium.

Han isolerte vellykka europium i 1901 ved å bruke gjentekne krystallisasjonar av samariummagnesiumnitrat.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 25, 8, 2
Elektronkonfigurasjon
[Xe] 4f7 6s2
Eu
Europium er det mest reaktive sjeldan-jord-grunnstoffet
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
5,243 g/cm3
Smeltepunkt
1099,15 K | 826 °C | 1518,8 °F
Kokepunkt
1802,15 K | 1529 °C | 2784,2 °F
Smeltevarme
9,2 kJ/mol
Fordampingsvarme
175 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,182 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,00018%
Førekomst i universet
5×10-8%
Svakt
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Svakt oksidert europium, difor litt gulaktig
CAS-nummer
7440-53-1
PubChem CID-nummer
23981
Atom eigenskapar
Atomradius
180 pm
Kovalent radius
198 pm
Elektronegativitet
1,2 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
5,6704 eV
Molart volum
20,8 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,139 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
2, 3
Bruksområde
Europium vert nytta i produksjon av fluorescensglas.

Det vert òg nytta i antifalsifikasjonsfosfore i eurosedlar.

Europiumdopa plast har vorte nytta som lasermateriale.

Europiumisotopar er gode nøytronabsorbentar og vert nytta i kjernekraftreaktorreaktorstavar.
Europium er rekna for å vera mildt giftig
Isotopar
Stabile isotopar
151Eu, 153Eu
Ustabile isotopar
130Eu, 131Eu, 132Eu, 133Eu, 134Eu, 135Eu, 136Eu, 137Eu, 138Eu, 139Eu, 140Eu, 141Eu, 142Eu, 143Eu, 144Eu, 145Eu, 146Eu, 147Eu, 148Eu, 149Eu, 150Eu, 152Eu, 154Eu, 155Eu, 156Eu, 157Eu, 158Eu, 159Eu, 160Eu, 161Eu, 162Eu, 163Eu, 164Eu, 165Eu, 166Eu, 167Eu