Neodym

60
Nd
Gruppe
i/t
Periode
6
Blokk
f
Proton
Elektron
Nøytron
60
60
84
Generelle eigenskapar
Atomnummer
60
Atommasse
144,242
Massetal
144
Kategori
Lantanid
Farge
Sølv
Radioaktiv
Nei
Frå dei greske orda neos, ny, og didymos, tvilling
Krystallstruktur
Enkel heksagonal
Historie
Neodym vart fyrst identifisert i 1885 i Wien av den austerrikske kjemikaren Carl Auer von Welsbach.

Det vart oppdaga i didymium, eit stoff Carl Gustav Mosander feilaktig sa var eit nytt grunnstoff i 1841.

Reint neodymmetall vart isolert i 1925.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 22, 8, 2
Elektronkonfigurasjon
[Xe] 4f4 6s2
Nd
Det meste av verdas neodym vert gruvedrive i Kina
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
7,007 g/cm3
Smeltepunkt
1297,15 K | 1024 °C | 1875,2 °F
Kokepunkt
3347,15 K | 3074 °C | 5565,2 °F
Smeltevarme
7,1 kJ/mol
Fordampingsvarme
285 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,19 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,0033%
Førekomst i universet
1×10-6%
Ultrareint
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Ultrareint neodym under argon
CAS-nummer
7440-00-8
PubChem CID-nummer
23934
Atom eigenskapar
Atomradius
181 pm
Kovalent radius
201 pm
Elektronegativitet
1,14 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
5,525 eV
Molart volum
20,6 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,165 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
2, 3
Bruksområde
Neodym vert nytta til å lage spesialiserte briller til glassbloesarar.

Neodymmagnetar dukkar opp i produkt som mikrofon, profesjonelle høgtalarat, øyreknappar, gitar- og basgitarplukkarar og datamaskin harddiskar.

Glas som inneheld neodym kan nyttast som lasermateriale til å produsere koherent lys.
Neodym er rekna for å vera moderat giftig
Isotopar
Stabile isotopar
142Nd, 143Nd, 145Nd, 146Nd, 148Nd
Ustabile isotopar
124Nd, 125Nd, 126Nd, 127Nd, 128Nd, 129Nd, 130Nd, 131Nd, 132Nd, 133Nd, 134Nd, 135Nd, 136Nd, 137Nd, 138Nd, 139Nd, 140Nd, 141Nd, 144Nd, 147Nd, 149Nd, 150Nd, 151Nd, 152Nd, 153Nd, 154Nd, 155Nd, 156Nd, 157Nd, 158Nd, 159Nd, 160Nd, 161Nd