Kadmium
48
Cd
Gruppe
12
Periode
5
Blokk
d
Proton
Elektron
Nøytron
48
48
64
Generelle eigenskapar
Atomnummer
48
Atommasse
112,411
Massetal
112
Kategori
Transisjonsmetall
Farge
Sølv
Radioaktiv
Nei
Frå det latinske ordet cadmia, gresk kadmeia - det gamle namnet på kalamin, sinkkarbonaat
Krystallstruktur
Enkel heksagonal
Historie
Kadmium vart oppdaga av den tyske kjemikaren Friedrich Stromeyer i 1817 som ei ureining i sinkkarbonat.
Stromeyer la merke til at nokre ureine prøvar av kalamin (sinkkarbonat) skifta farge når dei vart varma opp, men rein kalamin ikkje.
Kadmium vart uavhengig oppdaga av den tyske kjemikaren Karl Hermann i 1818.
Stromeyer la merke til at nokre ureine prøvar av kalamin (sinkkarbonat) skifta farge når dei vart varma opp, men rein kalamin ikkje.
Kadmium vart uavhengig oppdaga av den tyske kjemikaren Karl Hermann i 1818.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 18, 2
Elektronkonfigurasjon
[Kr] 4d10 5s2
Kadmium er eit mjukt metall som lett kan skjerast med ein kniv
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
8,69 g/cm3
Smeltepunkt
594,22 K | 321,07 °C | 609,93 °F
Kokepunkt
1040,15 K | 767 °C | 1412,6 °F
Smeltevarme
6,3 kJ/mol
Fordampingsvarme
100 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,232 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,000015%
Førekomst i universet
2×10-7%

Biletkreditering: Wikimedia Commons (Alchemist-hp)
Ei krystallinsk kadmiumstong laga ved flussprosessen
CAS-nummer
7440-43-9
PubChem CID-nummer
23973
Atom eigenskapar
Atomradius
151 pm
Kovalent radius
144 pm
Elektronegativitet
1,69 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
8,9938 eV
Molart volum
13,1 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,968 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
1, 2
Bruksområde
Kadmium er ein nøkkelkomponent i batteriproduksjonen.
Det vert òg nytta i elektrogalvanisering.
Kadmiumoksid vert nytta i svart-kvitt-fjernsynsfosfore og i dei blå og grøne fosforne til fargefjernsynsbilettrøyr.
Kadmium vert nytta som barriere for å kontrollere nøytronar i kjernefisjon.
Det vert òg nytta i elektrogalvanisering.
Kadmiumoksid vert nytta i svart-kvitt-fjernsynsfosfore og i dei blå og grøne fosforne til fargefjernsynsbilettrøyr.
Kadmium vert nytta som barriere for å kontrollere nøytronar i kjernefisjon.
Kadmium og sambindingane er svært giftige
Isotopar
Stabile isotopar
106Cd, 108Cd, 110Cd, 111Cd, 112Cd, 114CdUstabile isotopar
95Cd, 96Cd, 97Cd, 98Cd, 99Cd, 100Cd, 101Cd, 102Cd, 103Cd, 104Cd, 105Cd, 107Cd, 109Cd, 113Cd, 115Cd, 116Cd, 117Cd, 118Cd, 119Cd, 120Cd, 121Cd, 122Cd, 123Cd, 124Cd, 125Cd, 126Cd, 127Cd, 128Cd, 129Cd, 130Cd, 131Cd, 132Cd