Molybden

42
Mo
Gruppe
6
Periode
5
Blokk
d
Proton
Elektron
Nøytron
42
42
54
Generelle eigenskapar
Atomnummer
42
Atommasse
95,96
Massetal
96
Kategori
Transisjonsmetall
Farge
Grå
Radioaktiv
Nei
Frå det greske ordet molybdo, bly
Krystallstruktur
Romsentrert kubisk
Historie
Molybdenitt vart ofte forveksla med grafitt, og ein trudde det inneheldt bly.

I 1778 beviste den svenske vitskapsmannen Carl Wilhelm Scheele at molybdenitt ikkje var grafitt og heller ikkje inneheldt bly.

I 1781 isolerte Scheeles ven og landsmann Peter J. Hjelm metallet ved å bruke karbon og linolje.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 13, 1
Elektronkonfigurasjon
[Kr] 4d5 5s1
Mo
Molybden er essensielt for helsa til plantblad
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
10,22 g/cm3
Smeltepunkt
2896,15 K | 2623 °C | 4753,4 °F
Kokepunkt
4912,15 K | 4639 °C | 8382,2 °F
Smeltevarme
36 kJ/mol
Fordampingsvarme
600 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,251 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,00011%
Førekomst i universet
5×10-7%
Molybden
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Molybden med grov, oksidert overflate
CAS-nummer
7439-98-7
PubChem CID-nummer
23932
Atom eigenskapar
Atomradius
139 pm
Kovalent radius
154 pm
Elektronegativitet
2,16 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
7,0924 eV
Molart volum
9,4 cm3/mol
Termisk konduktivitet
1,38 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
-2, -1, 1, 2, 3, 4, 5, 6
Bruksområde
Molybden vert nytta som glasomnstolelektrode på grunn av det høge smeltepunktet.

Metallet vert òg nytta i kjernekraftapplikasjonar og til missilar og flydelar.

Molybden er verdifullt som katalysator i raffinering av petroleum.

Molybden vert nytta i små mengder til å herda stål og vert nytta i mange legeringar.
Molybden er giftig i alle mengder unntatt små
Isotopar
Stabile isotopar
92Mo, 94Mo, 95Mo, 96Mo, 97Mo, 98Mo
Ustabile isotopar
83Mo, 84Mo, 85Mo, 86Mo, 87Mo, 88Mo, 89Mo, 90Mo, 91Mo, 93Mo, 99Mo, 100Mo, 101Mo, 102Mo, 103Mo, 104Mo, 105Mo, 106Mo, 107Mo, 108Mo, 109Mo, 110Mo, 111Mo, 112Mo, 113Mo, 114Mo, 115Mo