Beryllium

4
Be
Gruppe
2
Periode
2
Blokk
s
Proton
Elektron
Nøytron
4
4
5
Generelle eigenskapar
Atomnummer
4
Atommasse
9,012182
Massetal
9
Kategori
Jordalkalimetall
Farge
Skifergrå
Radioaktiv
Nei
Frå det greske ordet beryllos, beryll
Krystallstruktur
Enkel heksagonal
Historie
Louis-Nicolas Vauquelin oppdaga beryllium i oksidform i både beryll og smaragdar i 1798.

Friedrich Wöhler og Antoine Bussy isolerte uavhengig beryllium i 1828 ved kjemisk reaksjon mellom metallisk kalium og berylliumklorid.

Den første kommersielt vellykkja prosessen for å framstille beryllium vart utvikla i 1932 av Alfred Stock og Hans Goldschmidt.
Elektron per energinivå
2, 2
Elektronkonfigurasjon
[He] 2s2
Be
Smaragd er ei naturleg førekommande sambinding av beryllium
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
1,85 g/cm3
Smeltepunkt
1560,15 K | 1287 °C | 2348,6 °F
Kokepunkt
2742,15 K | 2469 °C | 4476,2 °F
Smeltevarme
7,95 kJ/mol
Fordampingsvarme
297 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
1,825 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,00019%
Førekomst i universet
1×10-7%
Ei
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Ei reint berylliumkule, 2,5 gram
CAS-nummer
7440-41-7
PubChem CID-nummer
5460467
Atom eigenskapar
Atomradius
112 pm
Kovalent radius
96 pm
Elektronegativitet
1,57 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
9,3227 eV
Molart volum
4,9 cm3/mol
Termisk konduktivitet
2,01 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
1, 2
Bruksområde
Beryllium vert nytta i kjernereaktorar som reflektor eller moderator.

Berylliummetall vert nytta til lette strukturkomponentar i forsvars- og romfartsindustrien i høgfartsfly, styrte missilar, romsfarty og satelittar.

I motsetnad til dei fleste metall er beryllium praktisk talt gjennomsiktig for røntgenstrålar og vert difor nytta i strålevindauge for røntgenrøyr.
Beryllium og salta er giftige og bør handsamast med største varsemd
Isotopar
Stabile isotopar
9Be
Ustabile isotopar
5Be, 6Be, 7Be, 8Be, 10Be, 11Be, 12Be, 13Be, 14Be, 15Be, 16Be