Kopar

29
Cu
Gruppe
11
Periode
4
Blokk
d
Proton
Elektron
Nøytron
29
29
35
Generelle eigenskapar
Atomnummer
29
Atommasse
63,546
Massetal
64
Kategori
Transisjonsmetall
Farge
Kopar
Radioaktiv
Nei
Frå det latinske ordet cuprum, frå øya Kypros
Krystallstruktur
Flatesentrert kubisk
Historie
Koppar førekjem naturleg som nativkoppar og var kjend for nokre av dei eldste sivilisasjonane som er dokumentert.

Tidlegaste estimat for oppdaginga av koppar tyder på rundt 9000 f.Kr. i Midtausten.

Det var eit av dei viktigaste materiala for menneske gjennom koppar- og bronsealderen.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 1
Elektronkonfigurasjon
[Ar] 3d10 4s1
Cu
Reint koppar er oransje-raudt og får ein raudleg patina når det vert utsett for luft
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
8,96 g/cm3
Smeltepunkt
1357,75 K | 1084,6 °C | 1984,28 °F
Kokepunkt
2835,15 K | 2562 °C | 4643,6 °F
Smeltevarme
13,1 kJ/mol
Fordampingsvarme
300 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,385 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,0068%
Førekomst i universet
6×10-6%
Makro
Bilet­kreditering: Wikimedia Commons (Jonathan Zander)
Makro av nativkoppar
CAS-nummer
7440-50-8
PubChem CID-nummer
23978
Atom eigenskapar
Atomradius
128 pm
Kovalent radius
132 pm
Elektronegativitet
1,9 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
7,7264 eV
Molart volum
7,1 cm3/mol
Termisk konduktivitet
4,01 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
1, 2, 3, 4
Bruksområde
Koppar vert ofte nytta til elektrisk leidning og til røyrleggingsapplikasjonar i heimen.

Kobbarsulfat vert nytta som soppdrepande middel og som algicid i elvar, innsjøar og tjern.

Det vert òg nytta i kokekar og kokeutstyr.

Kommersielt viktige legeringar som messing og bronse vert laga med koppar og andre metall.
Å koke sur mat i kopargryter kan forårsake forgifting
Isotopar
Stabile isotopar
63Cu, 65Cu
Ustabile isotopar
52Cu, 53Cu, 54Cu, 55Cu, 56Cu, 57Cu, 58Cu, 59Cu, 60Cu, 61Cu, 62Cu, 64Cu, 66Cu, 67Cu, 68Cu, 69Cu, 70Cu, 71Cu, 72Cu, 73Cu, 74Cu, 75Cu, 76Cu, 77Cu, 78Cu, 79Cu, 80Cu