Nikkel

28
Ni
Gruppe
10
Periode
4
Blokk
d
Proton
Elektron
Nøytron
28
28
31
Generelle eigenskapar
Atomnummer
28
Atommasse
58,6934
Massetal
59
Kategori
Transisjonsmetall
Farge
Grå
Radioaktiv
Nei
Frå det tyske ordet Nickel (Satan), og frå kupfernickel, gammel-Nicks koppar
Krystallstruktur
Flatesentrert kubisk
Historie
Gjenstandar laga av metalliske meteorittane har vorte funne som daterer seg attende til 5000 f.Kr.

I 1751 prøvde baron Axel Fredrik Cronstedt å trekke ut koppar frå kupfernikkel og produserte i staden det kvite metallet.

I det tidlege tjuande hundreåret patenterte Ludwig Mond ein prosess som nytta nikkelkarbonyl til å rense nikkel.
Elektron per energinivå
2, 8, 16, 2
Elektronkonfigurasjon
[Ar] 3d8 4s2
Ni
Nikkel er 100 gonger meir konsentrert under jordskorpa enn i ho
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
8,912 g/cm3
Smeltepunkt
1728,15 K | 1455 °C | 2651 °F
Kokepunkt
3186,15 K | 2913 °C | 5275,4 °F
Smeltevarme
17,2 kJ/mol
Fordampingsvarme
378 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,444 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,0089%
Førekomst i universet
0,006%
Eit
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Eit nikkelblet
CAS-nummer
7440-02-0
PubChem CID-nummer
935
Atom eigenskapar
Atomradius
124 pm
Kovalent radius
124 pm
Elektronegativitet
1,91 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
7,6398 eV
Molart volum
6,59 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,907 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
-1, 1, 2, 3, 4
Bruksområde
Nikkel vert mykje nytta til å lage myntar og nikkelstål til pansarplater og innbrotsikre kvelv.

Røyr laga av koppar-nikkellegering vert mykje nytta i produksjon av avsaltingsanlegg for å omgjere havvatn til ferskvatn.

Nikkel vert òg nytta i batteriar, keramikk og magnestar.
Nikkel og sambindingane er rekna for å vera kreftframkallande
Isotopar
Stabile isotopar
58Ni, 60Ni, 61Ni, 62Ni, 64Ni
Ustabile isotopar
48Ni, 49Ni, 50Ni, 51Ni, 52Ni, 53Ni, 54Ni, 55Ni, 56Ni, 57Ni, 59Ni, 63Ni, 65Ni, 66Ni, 67Ni, 68Ni, 69Ni, 70Ni, 71Ni, 72Ni, 73Ni, 74Ni, 75Ni, 76Ni, 77Ni, 78Ni