Uran

92
U
Gruppe
i/t
Periode
7
Blokk
f
Proton
Elektron
Nøytron
92
92
146
Generelle eigenskapar
Atomnummer
92
Atommasse
238,02891
Massetal
238
Kategori
Aktinid
Farge
Sølv
Radioaktiv
Ja
Oppkalla etter planeten Uranus
Krystallstruktur
Base­sentrert ortorombisk
Historie
Uran vart oppdaga i 1789 av den tyske kjemikaren Martin Heinrich Klaproth.

I 1841 isolerte Eugène-Melchior Péligot den fyrste prøva av uranmetall ved å varme opp urantetraklorid med kalium.

Antoine Henri Becquerel oppdaga radioaktivitet ved å bruke uran i 1896.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 32, 21, 9, 2
Elektronkonfigurasjon
[Rn] 5f3 6d1 7s2
U
Uran-235 var den fyrste isotopen som vart funnen å vera fissil
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
18,95 g/cm3
Smeltepunkt
1405,35 K | 1132,2 °C | 2069,96 °F
Kokepunkt
4404,15 K | 4131 °C | 7467,8 °F
Smeltevarme
14 kJ/mol
Fordampingsvarme
420 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,116 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,00018%
Førekomst i universet
2×10-8%
Eit
Bilet­kreditering: Wikimedia Commons (Zxctypo)
Eit billette av høgt anrika uran
CAS-nummer
7440-61-1
PubChem CID-nummer
23989
Atom eigenskapar
Atomradius
156 pm
Kovalent radius
196 pm
Elektronegativitet
1,38 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
6,1941 eV
Molart volum
12,59 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,276 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
3, 4, 5, 6
Bruksområde
Uran vert nytta som drivstoff til kjernekraftverk.

Uran vert nytta som fargestoff i uranganglas, og produserer oransje-raude til sitrongule fargetonar.

Det vart òg nytta til farging og skygging i tidleg fotografi.

Den viktigaste militære applikasjonen av uran er i høgtetthets-gjennombrytar.
Uran er giftig og svært radioaktivt
Isotopar
Stabile isotopar
-
Ustabile isotopar
215U, 216U, 217U, 218U, 219U, 220U, 221U, 222U, 223U, 224U, 225U, 226U, 227U, 228U, 229U, 230U, 231U, 232U, 233U, 234U, 235U, 236U, 237U, 238U, 239U, 240U, 241U, 242U