Karbon

6
C
Gruppe
14
Periode
2
Blokk
p
Proton
Elektron
Nøytron
6
6
6
Generelle eigenskapar
Atomnummer
6
Atommasse
12,0107
Massetal
12
Kategori
Ikkje-metall
Farge
Svart
Radioaktiv
Nei
Frå det latinske ordet carbo, trekol
Krystallstruktur
Enkel heksagonal
Historie
Karbon vart oppdaga i forhistorisk tid og var kjend i form av sot og trekol for dei tidlegaste menneskelege sivilisasjonane.

I 1772 viste Antoine Lavoisier at diamantar er ein form for karbon; då han brende prøvar av trekol og diamant og fann at ingen av dei produserte vatn.

I 1779 viste Carl Wilhelm Scheele at grafitt brann og danna karbondioksid og difor måtte vera ein annan form for karbon.
Elektron per energinivå
2, 4
Elektronkonfigurasjon
[He] 2s2 2p2
C
Om lag 20 % av vekta til levande organismar er karbon
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
2,267 g/cm3
Smeltepunkt
3948,15 K | 3675 °C | 6647 °F
Kokepunkt
4300,15 K | 4027 °C | 7280,6 °F
Smeltevarme
105 kJ/mol
Fordampingsvarme
715 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,709 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,18%
Førekomst i universet
0,5%
Ultrareint
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Ultrareint karbon som grafitt
CAS-nummer
7440-44-0
PubChem CID-nummer
5462310
Atom eigenskapar
Atomradius
67 pm
Kovalent radius
77 pm
Elektronegativitet
2,55 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
11,2603 eV
Molart volum
5,31 cm3/mol
Termisk konduktivitet
1,29 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
-4, -3, -2, -1, 1, 2, 3, 4
Bruksområde
Hovudbruken av karbon utanom mat og tre er i form av hydrokarbonar, særleg fossilt drivstoff som metangass og råolje.

Grafitt vert nytta til blyantspissane, høgtemperaturdiglar, tørrceller, elektroder og som smøremiddel.

Diamantar vert nytta i smykke og i industrien til skjering, boring, sliping og polering.

Karbonsvart vert nytta som det svarte pigmentet i trykkfarge.
Reint karbon har ekstremt låg toksisitet for menneske og kan handsamast trygt i form av grafitt eller trekol
Isotopar
Stabile isotopar
12C, 13C
Ustabile isotopar
8C, 9C, 10C, 11C, 14C, 15C, 16C, 17C, 18C, 19C, 20C, 21C, 22C