Jod

53
I
Gruppe
17
Periode
5
Blokk
p
Proton
Elektron
Nøytron
53
53
74
Generelle eigenskapar
Atomnummer
53
Atommasse
126,90447
Massetal
127
Kategori
Halogen
Farge
Skifergrå
Radioaktiv
Nei
Frå det greske ordet iodes, fiolett
Krystallstruktur
Base­sentrert ortorombisk
Historie
Jod vart oppdaga av den franske kjemikaren Bernard Courtois i 1811.

Han behandla væska som vart oppnådd frå ekstraksjon av tang med svovelsyre for å produsere ein damp med fiolett farge.

I 1812 demonstrerte Joseph Louis Gay-Lussac at jod var eit grunnstoff og det kjemiske forholdet til klor.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 18, 7
Elektronkonfigurasjon
[Kr] 4d10 5s2 5p5
I
Tang var den viktigaste kjelda til naturleg jod på 1700- og 1800-talet
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
4,93 g/cm3
Smeltepunkt
386,85 K | 113,7 °C | 236,66 °F
Kokepunkt
457,4 K | 184,25 °C | 363,65 °F
Smeltevarme
7,76 kJ/mol
Fordampingsvarme
20,9 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,214 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,000049%
Førekomst i universet
1×10-7%
Reint
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Reint krystallinsk jod
CAS-nummer
7553-56-2
PubChem CID-nummer
807
Atom eigenskapar
Atomradius
140 pm
Kovalent radius
139 pm
Elektronegativitet
2,66 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
10,4513 eV
Molart volum
25,74 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,00449 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
-1, 1, 3, 5, 7
Bruksområde
Jodforbindelsar er viktige i organisk kjemi og svært nyttige i medisin.

Ei løysing som inneheld kaliumjodid og jod i alkohol vert nytta til å desinfisere ytre sår.

Sølvjodid er ein hovudingrediensane i tradisjonell fotografisk film.

Jod vert tilsett bordsalt for å hindre skjoldbruskkjertelsjukdom.
Elementært jod er giftig dersom det vert teke oralt
Isotopar
Stabile isotopar
127I
Ustabile isotopar
108I, 109I, 110I, 111I, 112I, 113I, 114I, 115I, 116I, 117I, 118I, 119I, 120I, 121I, 122I, 123I, 124I, 125I, 126I, 128I, 129I, 130I, 131I, 132I, 133I, 134I, 135I, 136I, 137I, 138I, 139I, 140I, 141I, 142I, 143I, 144I