Selen

34
Se
Gruppe
16
Periode
4
Blokk
p
Proton
Elektron
Nøytron
34
34
45
Generelle eigenskapar
Atomnummer
34
Atommasse
78,96
Massetal
79
Kategori
Ikkje-metall
Farge
Grå
Radioaktiv
Nei
Frå det greske ordet Selene, månen
Krystallstruktur
Enkel monoklin
Historie
Selen vart fyrst observert om lag i år 1300 av alkemisten Arnold av Villanova.

Selen vart oppdaga i 1817 av Jöns Jacob Berzelius og Johan Gottlieb Gahn som la merke til likskapane mellom det nye grunnstoffet og det tidlegare kjende tellur.

I 1873 fann Willoughby Smith at den elektriske motstanden til grått selen var avhengig av det omgivande lyset.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 6
Elektronkonfigurasjon
[Ar] 3d10 4s2 4p4
Se
Selenomangel hos dyr kan føre til seint vekst
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
4,809 g/cm3
Smeltepunkt
494,15 K | 221 °C | 429,8 °F
Kokepunkt
958,15 K | 685 °C | 1265 °F
Smeltevarme
5,4 kJ/mol
Fordampingsvarme
26 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
0,321 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
5×10-6%
Førekomst i universet
3×10-6%
Ultrareint
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Ultrareint svart, amorf selen
CAS-nummer
7782-49-2
PubChem CID-nummer
6326970
Atom eigenskapar
Atomradius
120 pm
Kovalent radius
120 pm
Elektronegativitet
2,55 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
9,7524 eV
Molart volum
16,45 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,0204 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
-2, 2, 4, 6
Bruksområde
Selen vert nytta i glassindustrien til å avfarge glas og til å lage raudfarva glas og emaljar.

Det vert nytta som katalysator i mange kjemiske reaksjonar.

Det vert òg nytta som fotografisk tonar og som tilsetjingsstoff til rustfritt stål.

Seleniumsulfid vert nytta i skjellsjampoar.
Mange av selena sine sambindingar, som selenatar og selenittar, er svært giftige
Isotopar
Stabile isotopar
74Se, 76Se, 77Se, 78Se, 80Se
Ustabile isotopar
65Se, 66Se, 67Se, 68Se, 69Se, 70Se, 71Se, 72Se, 73Se, 75Se, 79Se, 81Se, 82Se, 83Se, 84Se, 85Se, 86Se, 87Se, 88Se, 89Se, 90Se, 91Se, 92Se, 93Se, 94Se