Magnesium

12
Mg
Gruppe
2
Periode
3
Blokk
s
Proton
Elektron
Nøytron
12
12
12
Generelle eigenskapar
Atomnummer
12
Atommasse
24,305
Massetal
24
Kategori
Jordalkalimetall
Farge
Sølv
Radioaktiv
Nei
Frå Magnesia, eit distrikt i Tessalia
Krystallstruktur
Enkel heksagonal
Historie
Den skotske kjemikaren Joseph Black anerkjende magnesium som eit grunnstoff i 1755.

Magnesium vart fyrst isolert av Sir Humphry Davy i 1808 i London.

Han nytta elektrolyse på ei blanding av magnesia og kvikksølvoksid.

Antoine Bussy framstilte det i samanhengande form i 1831.
Elektron per energinivå
2, 8, 2
Elektronkonfigurasjon
[Ne] 3s2
Mg
Når det brenn i luft, produserer magnesium eit strålande kvitt lys
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Tettleik
1,738 g/cm3
Smeltepunkt
923,15 K | 650 °C | 1202 °F
Kokepunkt
1363,15 K | 1090 °C | 1994 °F
Smeltevarme
8,7 kJ/mol
Fordampingsvarme
128 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
1,023 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
2,9%
Førekomst i universet
0,06%
Magnesiumspon
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Magnesiumspon i eit glasskrukke
CAS-nummer
7439-95-4
PubChem CID-nummer
5462224
Atom eigenskapar
Atomradius
160 pm
Kovalent radius
141 pm
Elektronegativitet
1,31 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
7,6462 eV
Molart volum
13,97 cm3/mol
Termisk konduktivitet
1,56 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
1, 2
Bruksområde
Magnesium vert mykje nytta i produksjon av mobiltelefoner, berbare datamaskinar, kamera og andre elektroniske komponentar.

Det strålande lyset det produserer når det vert tennt vert nytta i fotografi, lysfaklar, pyroteknisk og brannbombar.

Magnesiumforbindelsar som hydroksid (magnesiamjølk), sulfat (Epsomsalt), klorid og sitrat vert nytta til medisinske føremål.
Fordi det kan oppstå alvorlege brannar, bør det takast stor varsemd ved handsaming av magnesiummetall
Isotopar
Stabile isotopar
24Mg, 25Mg, 26Mg
Ustabile isotopar
19Mg, 20Mg, 21Mg, 22Mg, 23Mg, 27Mg, 28Mg, 29Mg, 30Mg, 31Mg, 32Mg, 33Mg, 34Mg, 35Mg, 36Mg, 37Mg, 38Mg, 39Mg, 40Mg