Copernicium

112
Cn
Gruppe
12
Periode
7
Blokk
d
Proton
Elektron
Nøytron
112
112
173
Generelle eigenskapar
Atomnummer
112
Atommasse
[285]
Massetal
285
Kategori
Transisjonsmetall
Farge
i/t
Radioaktiv
Ja
Oppkalla etter astronomen Nikolaus Kopernikus
Krystallstruktur
i/t
Historie
Copernicium vart fyrst skapt 9. februar 1996 ved Institute for Heavy Ion Research (Gesellschaft für Schwerionenforschung) i Darmstadt, Tyskland, av Sigurd Hofmann, Victor Ninov m.fl.

Dette grunnstoffet vart skapt ved å fyre akselererte sink-70-kjerner mot eit mål laga av bly-208-kjerner i ein tyngre ion-akselerator.

Eit einskild atom av copernicium vart framstilt med massenummer 277.
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 32, 32, 18, 2
Elektronkonfigurasjon
[Rn] 5f14 6d10 7s2
Cn
Copernicium har ingen stabile eller naturleg førekommande isotopane
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Væske
Tettleik
- g/cm3
Smeltepunkt
-
Kokepunkt
-
Smeltevarme
i/t kJ/mol
Fordampingsvarme
i/t kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
- J/g·K
Førekomst i jordskorpa
i/t
Førekomst i universet
i/t
Grunnstoffet
Bilet­kreditering: Wikimedia Commons (Commander-pirx)
Grunnstoffet vart oppdaga ved Institute for Heavy Ion Research i Darmstadt, Tyskland
CAS-nummer
54084-26-3
PubChem CID-nummer
i/t
Atom eigenskapar
Atomradius
-
Kovalent radius
122 pm
Elektronegativitet
-
Ioniseringspotensial
-
Molart volum
-
Termisk konduktivitet
-
Oksidasjonstrinn
2, 4
Bruksområde
Copernicium vert berre nytta til vitskapeleg forskingsføremål.
Copernicium er skadeleg på grunn av radioaktiviteten sin
Isotopar
Stabile isotopar
-
Ustabile isotopar
277Cn, 278Cn, 279Cn, 280Cn, 281Cn, 282Cn, 283Cn, 284Cn, 285Cn