Hydrogen

1
H
Gruppe
1
Periode
1
Blokk
s
Proton
Elektron
Nøytron
1
1
0
Generelle eigenskapar
Atomnummer
1
Atommasse
1,00794
Massetal
1
Kategori
Ikkje-metall
Farge
Fargelaus
Radioaktiv
Nei
Frå dei greske orda hydro (vatn) og genes (dannande)
Krystallstruktur
Enkel heksagonal
Historie
Henry Cavendish var den fyrste som skilde hydrogen frå andre gassar i 1766 då han framstilte det ved å la saltsyre reagera med sink.

I 1670 hadde den engelske vitskapsmannen Robert Boyle observert at det vart danna ved at sterke syrer reagerte med metall.

Den franske vitskapsmannen Antoine Lavoisier gav seinare grunnstoffet namnet hydrogen i 1783.
Elektron per energinivå
1
Elektronkonfigurasjon
1s1
H
Hydrogen er den primære komponenten i Jupiter og dei andre gasgigantane
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Gass
Tettleik
0,00008988 g/cm3
Smeltepunkt
14,01 K | -259,14 °C | -434,45 °F
Kokepunkt
20,28 K | -252,87 °C | -423,17 °F
Smeltevarme
0,558 kJ/mol
Fordampingsvarme
0,452 kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
14,304 J/g·K
Førekomst i jordskorpa
0,15%
Førekomst i universet
75%
Ei
Bilet­kreditering: Images-of-elements
Ei bochka med glødande ultrareint hydrogen
CAS-nummer
1333-74-0
PubChem CID-nummer
783
Atom eigenskapar
Atomradius
53 pm
Kovalent radius
31 pm
Elektronegativitet
2,2 (Paulings skala)
Ioniseringspotensial
13,5984 eV
Molart volum
14,4 cm3/mol
Termisk konduktivitet
0,001815 W/cm·K
Oksidasjonstrinn
-1, 1
Bruksområde
Flytande hydrogen vert nytta som rakettdrivstoff.

Hydrogen vert vanlegvis nytta i kraftstasjonar som kjølemiddel i generatorar.

Dei to tyngre isotopane av hydrogen (deuterium og tritium) vert nytta i kjernefusjon.

Nytta som skjermingsgass i sveisemetodar som atomhydrogensveising.
Hydrogen utgjer ei rekkje farar for tryggleiken, frå brannar når det vert blanda med luft til å vera eit kvelingstoff i rein form
Isotopar
Stabile isotopar
1H, 2H
Ustabile isotopar
3H, 4H, 5H, 6H, 7H